Archive for the ‘Ryukyu Kobujuts’ Category

Sammenhengen mellom Karate og Kobujutsu

tysdag, februar 9th, 2010
Ofte hører man personer påstå at de trener med “Karatevåpen” samt en av hovedkarate stilen. Når jeg her snakker om “Karate våpen” mener jeg Kobujutsu våpnene fra Okinawa som det finnes åtte typer av: Bo, Sai, Tonfa, Nunchaku,Kama, Tekko, Timbe og Surujin. Hvor mange karateutøvere har ikke tatt opp en Nunchaku eller et par med Tonfa og trent på ulike bevegelser inntil de har oppnådd en viss grad av ferdighet som gjør dem i stand til å svinge dem rundt hodet og kroppen i stor hastighet? I de årene jeg har trent og undervist Karate, har jeg kommet i kontakt med flere enn bare noen.Derimot er den sørgelige delen av denne form for våpentrening at de teknikkene som trenes i stor grad er upraktiske eller feilaktige og har blitt populære gjennom filmer, veggplakater som viser Nunchakuøvelser og enkelte individer som tatt det på dem selv å “finne opp” teknikker. Å se ned på personer som ønsker å utforske et område innen kampsportensom har så mye å tilføye vil derimot være feil. Villedet entusiasme er fremdeles entusiasme, alt som trengs for at den enkelte skal få fullt utbytte er rettledning i et anerkjent system, slik at fordelene med våpentrening kan bli en realitet. Dersom man returnerer til tittelen på dette innlegget, kan man spørre seg hvorfor skal man trene med våpen. Enkelt fortalt, kan trening med tradisjonelle våpen gi oss kjennskap til mange sider ved vår hovedaktivitet Karate og hjelpe oss å bedre forstå ulike sider av treningen vår som vi kan ha slitt med å forstå over lang tid. Fra et personlig ståsted fra en som har trent tradisjonell Larate i mer enn tjue år, har jeg strevd fra tid til annen med flere sider av min trening. Som med folk flest som trener over lang tid, gir utholdenhet normalt resultater. Ved at vi kontinuerlig fortsetter å jobbe med et problem vil vi til slutt se lyset. Etter at jeg begynte å trene Kobujutsu derimot, har jeg funnet at tåken begynner å lette raskere på flere problemer som jeg ikke helt har forstått på mange år. Dette i sin tur har gitt økt verdi og mening til min Karate trening, ut over det faktum at hovedtyngden av teknikkene som finnes i Kobujutsu er speilbilder av tradisjonell Karate. 

Dette i seg selv er nok til å forklare at tittelen på dette innlegget og for å ytterligere forsterke påstanden om at Kobujutsu virkelig er en katalysator som kan føre til bedre forståelse av både Karate og Kobujutsu. Slik sett vil også det motsatte være tilfellet, Kobujutsu vil også nyte godt av Karatetrening. På den ene siden har vi tradisjonell Karate og på den andre Kobujutsu. Den ene er et våpenløst system den andre et våpenbasert system. De har derimot begge felles røtter. Dette kommer ikke som noen overraskelse når vi ser tilbake i tid på utviklingen på Okinawa hvor aristokratiet var de som trente de våpenløse systemene som Ti samtidig som de også trente våpen. Menn som Shinken Taira var sanne utøvere av kampsystemene fra Okinawa. Som påpekt i tidligere artikler trente Taira Karate under Funakoshi og lærte Kobujutsu av Kenwa Mabuni, grunnleggeren av Shito-Ryu og Moden Yabiki, som også var elev AnkohItosu og våpeneksperten Sanda Kanagusuku. 

Som tidligere artikler viser er det en meget sterk sammenheng mellom våpen og Karate og å trene begge er fordelaktig. Hvilke fordeler er det da å trene Karate for bedre å forstå Kobujutsu? Enkelt forklart; En rekke av bevegelsene er felle for begge systemene. For eksempel er Sai teknikkene lik Shuto bevegelsene i Karate, likeledes er Tonfa lik Karates uraken bevegelser. I tillegg til disse ganske opplagte eksemplene av fellestrekk, har vi også de grunnleggende prinsippene som avstand, timing, rytme, spenning osv. Avstanden man benytter ved bruk av Sai er meget lik den man har i Karate, mens når man bruker Boer avstanden mye større. Dette gir elevene bedre forståelse av prinsippene og kan gavne Karatetreningen. Det er en rekke andre fellesnevnere som man kan trekke frem, men å ta for seg hver og en i detalj vil kreve en hel bok! Det er nok å påpeke at fordelene er der for de som ønsker å utforske dem. 

Inntil ganske nylig var mulighetene til å trene ekte våpen systemer ganske begrenset. Nå derimot er det flere og flere personer som har fattet interesse for Kobujutsu. Det rare er at det er stor sannsynlighet at denne arven vil bli bevart i vesten ettersom interessen øker, det motsatte er derimot tilfellet i østen og Japan. I England er den fremste og mest kvalifiserte utøveren av Kobujutsu Sensei Julian Mead som studerte i Japan i en rekke år og ble tildelt 5 Dan i både Yushinkai Karate Jutsu og Ryukyu Kobujutsu. Han var dirkete elev av Motokatsu Inoue Hansi som ble tidelt den første Menkyo Kaiden av Shinken Taira. Sensei Julian Mead underviser regelmessig i Norge. Personer som er interessert i kurs/seminarer med Sensei Julian Meadi Norge, kan ta kontakt med Rune Forsberg Hansen, hans kontaktperson i Norge. 

Så tilbake til tittelen på dette innlegget – Kobujutsu og Karate har helt klart fellestrekk. Å studere begge vil hjelpe oss i å få bedreforståelse for sammenhenger og konsepter i de to systemene, en forståelse du kanskje ikke vil få dersom du kun trener et av systemene. Dersom du trener et tradisjonelt Karate system, hvorfor ikke se på ved selvsyn hvordan din Karate kan bli bedre ved å også trene Kobujutsu? 

 Skrevet av Phil Snewin, sammensatt og oversatt av Rune Forsberg Hansen 

KOBUDO 27-28 Februar i Drammen

tysdag, februar 9th, 2010

JULIAN MEAD 6. DAN DEN BRITISKE VÅPEN MANNEN

tysdag, februar 9th, 2010


Julian Mead er en av en gruppe sjeldne kampsportutøvere. Han har tilbrakt fem år av livet sitt i Japan og trent under en av de siste store mestrene av “Den Gamle Skolen” av Karate – Motokatsu Inoue, grunnleggeren av Yushinkai.
Julian Mead begynte treningen sin i Wado Ryu under Kitamura sensei, men byttet etter en kort periode over til John Sullivan som var Mester Inoue sin første Britiske elev.
Etter og ha trent tre år med John Sullivan, pakket Julian sammen sine eiendeler i en ryggesekk og bokstavligtalt dro til Japan. Under tiden i Japan trenet han daglig med Inoue sensei.
I løpet av de fem årene med trening i Japan underviste Mester Inoue Julian Mead sensei i hele spekteret av Yushinkai systemet. Stilt overfor et så stor pensum i Inoue systemet, mindre menn ville gitt opp men Julian in naturlige optimisme og tørst på kunnskap motiverte ham videre.

Mester Inoue påpeker at hans system ikke er en sport, han er inneforstått at sport karate finnes, det er bare at Yushinkai er for kamp. Når den unge Julian Mead ytret en interesse for sports karate, rettledet han ham videre til den lokale Shotokan Dojoen. Etter noen få suksesser i konkurranse i Japan ble den unge mannens hunger på sport karate tilfredsstilt, og han var klar til trene på de kompleks teknikkene i Yushinkai. Mange år senere Julian Mead sensei føler ingen anger, mens mange av hans jevnaldrende har egnet sin tid til konkurranse karate, har han mestret verdens mest komplekse system. Nå kommer mange tidligere ex-fightere til ham for komme videre i sine studier av avanserte teknikker.

Julian Mead sensei fulgte med sin læremester på flere reiser til Sør Afrika, Filippinene og Australia. Sin nåværende kone traff han i Japan og de giftet seg i 1987, samme år graderte han seg til 5. Dan i både karate og kobujutsu.

I dag har han en klubb i London. Sammen med Harry Cook og den nå avdøde Steve Cattle dannet han en organisasjon for å øke interessen og kunnskapen om kobujutsu i Europa.

The Ryukyu Kobujutsu Association
Great Britain
Elmhurst 41 Crescent Road
Caterham Surrey
CR3 6LH

http://www.rkagb.com/

Motokatsu Inoue Sensei

tysdag, februar 9th, 2010

Yushin Kai betyr “En Spirit Association” det er en jutsu form av karate isteden for en Do form. Stilarten underviser alle kataene fra Okinawa systemene shuri-te, naha-te, tomari-te og arigaki-te. Det som derimot skiller denne stilarten fra andre karate systemer er stuider og trening av Okinawa Kobujutsu (våpen).
Mester Inoue, grunnleggeren av Yushinkai systemet kommer fra en av Japans store familier. Hans oldefar Kaoru Inoue var en Koshaku (Prins) og hans bestefar var Japans Ambassadør i Japan 1913- 1917.
Hans bestefars boddyguard var en fantastisk person, den nå avdøde Seiko Fujita, den 14. Stormester til Koga-Ryu Ninjutsu systemet og som dette var den siste offesielt annerkjente ninja av Butukai (kampkunst organisasjon) i japan.
Den unge Inoue begynte sin trening under Fujita ved åtte års alder da mesteren begynte å undervise han i ju-jutsu. Systemet han underviste var en røft og praktisk system, som lignet på en voldelik utgave av aiki, med en mengde åpne håndteknikker mot halsen, øynene og skrittet. Alle kastene i systemet etterfølges av angrep med hender eller føtter.
Fujita ble forbildet for den unge Inoue og ledet han in på andre treningsområder. Til å begynne med underviste Inoue i de klassiske våpnene innenfor Ninjutsu, kasting av piler eller shuriken. Hans stil ble kalt shingetsu ryu og pilene er hovedsaklig tunge kniver sel om den stjerneformede shaken bruke også.
Deretter underviste Fujita han i dai-en ryu, jo jutsu (eller kamp med kort stav). I dette systemet er våpenet ca 50 tommer langt og en tomme brett.
Inoue gikk på Keio Universitetet og isteden for å la han trene med karate-do systemet til Gichin Funakoshi, sente han ham til Sumo klubben. Fujita mente at dette ville gjøre hans fotarbeid og kropforflytnig bedre. Når han endelig ble gitt tillatelse til å ta opp karate etter å ha fullført Keio, sente Mester Fujita ham til å trene med en jutsu (kampform) isteden for en Do (sports) form. Han valgte Mester Yasuhiro Konishi fra Shindo Shinzen Ryu (Ryobukai). Mester Konishi hadde trent med alle de store mestrene fra Okinawa i Japan – Funakoshi, Mabuni og Miyagi. Han var også en sverdmester, og innehaver av kendo kyoshi (lærer lisens). Hans stil var en mellomting mellom Funakoshi og Mabuni; han var en kata perfeksjonist, men noe uvanlig for en instruktør i hans tid, insisterte han på at hans elever skulle delta i frikamp som en del av treningen.
Får å lære Aikido ble Inoue sent til Gozo Shioda, som hadde brutt med Ueshiba, Aikido sin grunnlegger fordi han ønsket å undervise en mere kamprettet form for Aikido. Etter hans trening under Shioda, ble Inoue gradert til 3. Dan.
Den siste delen av Inoues trening kom når Fujita introduserte han til det 20. århundrets fremste våpen instruktør, Shinken Taira. Taira var født på Okinawa i 1902 og hans opprinnelige navn var Shinken Maezato, han endret dette senere til Taira – (en vanlig forteelse i Japan, dersom man gifter seg inn i en familie uten en manlig arving, er å ta konens etternavn for å fortsette familienavnet)
Mester Taira hadde trent karate sammen med Gichin Funakoshi under Mester Itosu og Azato. Han hadde trent Kobujutsu med Mester Moden Yabuki og hadde arvet lederskapet til mesterens system etter hans bortgang.
Inoue innledet et livslangt vennskap med Mester Taira som ville tilbringe seks måneder av hvert år i Japan, under denne tiden ville han bo sammen med Mester Inoue. Han ville så returnere til Okinawa og Mester Inoue ville reise sammen med ham og bli der i ca tre måneder. Gradvis lærte den unge Inoue det komplette systemet fra Mester Taira og ble den store mannens fremste elev.
Etter en rekke med krangling over funksjonen til ulike våpen, dannet han i 1935 Kobujutsu Forsknings Samfunn, men endret navnet etter fem år til Samfunnet for fremming og bevaring av Ryu Kyu kampsystemer. Kort tid før Taira sin bortgang gjorde han til president for dette samfunnet (1970).
Mester Inoue har tilbrakt hele sitt liv med å organisere og fremme dette samfunnet. Han har introdusert grader i et forsøk på å kontrolere spredningen av ukvalifiserte Kobujutsu instruktører som sprer seg utover karate samfunnet i dag.
Mester Inoue har skrevet det definitive arbeidet om Kobujutsu, som er ment som en referanse for nåværende og fremtidige instruktører og det inneholder det komplette sysemet til Mester Taira sitt Kobujutsu, et omfattende stykke arbeid.
Når Seiko Fujita, Mester Inoue sin mentor døde gikk først ansvaret for Shingetsu Ryu først til Fujita sin kone, og når hun gikk bort i 1975, ble Inoue Shihan (hoved instruktør) for dette systemet.
I 1955 dannet Mester Inoue sin dojo i Shimizu, ikke langt fra fjellet Fuji og begynte å legge fundamentet for det systemet som inneholder alle de elementer av kamp former han har mestret. De 54 karate kataene til alle hovedstilartene fra Okinawa trenes i Yushinkan dojoen, også alle karate grunntenkinnker og sparringteknikker samt Sensei Fujit sitt jujitsu system.
Mester Inoue påpeker at hans system ikke er en sport, han er inneforstått at sport karate finnes, det er bare at Yushinkai er for kamp

RYUKYU KOBUJUTSU

tysdag, februar 9th, 2010

Når en elev oppnår Shodan i Yushinkai Karate (1. Dan) begynner de våpen treningen. De begynner med kon (eller en store kjepp) som det første våpenet. Gjennom hele våpen treningssystemt var Inoue sensei meget påpasselig med å understreke at for hver karate teknikk finnes det en tilsvarende korresponderende teknikk innen kobujutsu. Systemet som blir trent er som følger.

Sensei Julian Mead 6.Dan og Sensei Matts Andersson 5 Dan Bamble 18 Mars 2006.

Kon (Bo)
Når grunteknikkene er mestret går treningen videre til Jugo Kumite (femten stegs kamp) som utføres i fult tempo. Deretter er det Kihon Kumite (grunnleggende forhåndsavtalt kamp) hvor man fokuserer på Zanshin. Kun når alt dette er mestret kan utøveren gå videre til kata. Det er 22 kataer som blir undervist, dette inkludere også de tre grunnleggende kataene som vi allerede har nevnt. Navnene på disse stammer enten fra mennene som utviklet dem eller stedsnavn. De undervises i følgende rekkefølge:
Bo Kata
Shuji No Kon Sho Shirotaru No Kon Sho Chatanyara
Shuji No Kon Dai Shirotaru No Kon Dai Choun
Koshiki No Shuji Sueyoshi No Kon Urasue
Sakugawa No Kon Sho Sesoko No Kon Tsukensunakake
Sakugawa No Kon Dai Yonekawa No Kon Kyu Shaku Bo
Sakugawa No Kon Chu Kongo No Kon San Shaku Bo
Soeshi No Kon Sho Tsukenbo
Soeshi No Kon Dai Chinenshichanaka
Sai
De grunleggende bevegelsene til Saien (to taggede trunchons) slik Inoue underviser tar også formen som en kort kata. Kihon Gumite etterfølges av mye fokus på riktig Zanshin og Ma-ai (avstand). Saien trenes mot Kon (Bo), aldri et egget våpen slik det enkelte ganger feilaktig blir påstått. Dette poenget understrekes av det faktum at av de ni Kihon Gumite kun to er egnet for bruk mot eggede våpen. De åtte kataene er i rekkefølge: Tsukenshitahaku, Hamahiga, Yaka, Hantaguwa, Kojo, Tawata, Chtanyara og Manji.3) Tonfa.Tonfaen brukes i par utøves tilnærmet lik karate grunnteknikker med bevegelser forrover og bakover mens man trener på å snurre våpenet. Ten Kihon Gumite undervises med vektlegging, som med alle våpen på Zanshin og Ma-ai. De brukes mot Kon i treningssammenheng. Det er kun to katater: Hamahiga og Yaruguwa.
Nunchaku
Med Nunchakuen underviser Inoue først de grunnleggende sving bevegelsene, til å begynne med lav hastighet men legger vekt på at bevegelsen må komme fra hoften. Når de åtte Kihon Gumite utføres må utøveren forestille seg at han er omringet av motstandere – angriperene har kniver. Idet angrepet utføres svinger utøveren våpenet og beveger seg forbi motstanderen, aldri bakover, klar til å forsvare seg igjen. A spesiell trenings Nunchaku benyttes med den ene enden laget av lær slik man kan ha kontakt. Det er tre kataet, to for den todelte Nunchakuen og en fro den tredelte Nunchakuen:Renshu (trenings) Kata 1, 2 og 3
Kama
Kamaen (sigd) benyttes parrvis og er en av de farligste blant våpenarsenalet fra Okinawa, både når det gjelder bruk og effekt. Til å begynne trener Inoue sine elver først med en etgave i tre men de begyner raskt å bruke ato’en den barberbland skarpe våpnene, når de blir klar over farene. Den trenes mot Kon og grunnteknikkene tar for som den korte kataen. Det undervises i åtte stegs Kihon Gumite. Kataene er: Tozan og Kanigawa 1 og 2.
Knoke jernene
Knoke jernene finnes i de fleste land, i Japan er de normalt laget av tre eller messingog kalles Tekko. Brukeren vrir ikke vristen som i karaten når han slår, men holder den oppreist. Det brukes en rekke svingslag i Kihon Gumite som det finnes fire av – motstanderen angriper med karate teknikker. Etter at disse beherskes undervises kataen Maezato.
Timbe og Rochin
Det sjeldneste av Kobujutsu våpnene er kombinasjonen av Time (skjold) og Rochin (kort spyd). Skjoldet kan lages en skildpadde eller flettet arbeid. Hovedteknikkene består av blokker og fremover bevegelser som har til hensikt å låse (jam) motstanderen med skjoldet og stikke under eller rundt det med Rochinen. Rochinen kan også brukes som et prosjektil. Etter at grunnteknikene, igjen undervist som en nærkmapsform, følger Kihon Gumite. Det er kun en kata kalt Kanigawa.
Surujin
Surijin (kalt Kusari i Japan) er en kjetting med en vekt i den ene enden og et trehåndtak som den holdes i. Den brukes enten til å fange motstanderens våpen eller å flail han med den tunge enden. Grunnteknikkene tilsvarer Nunchakuen sine. Det er seks Kihon Gumite som øves mot Kon. De to kataene som blir undervist er Nagai Kusari (lang kjetting) og Mizikai Kusari (kort kjetting).